Passasjerkapasitet

Passasjerkapasitet er antallet passasjerer et kjøretøy er konstruert for å frakte under normale driftsforhold. Kapasiteten fastsettes vanligvis i produsentens spesifikasjoner og av regulerende krav, og den avhenger av setekonfigurasjon, tilgjengelige rømningsveier og andre sikkerhetsstandarder som gjelder for kjøretøytypen.

For kjøretøy som personbiler er kapasiteten ofte antall seteplasser, men den kan også påvirkes av behovet for tilgjengelig plass til rullestoler og annet utstyr. I busser og trikker inkluderer kapasiteten ofte både seteplasser og ståplasser, men myndighetene setter grenser basert på sikker rømningskapasitet og plassering av nødutganger. Luftfartøy, skip og tog har egne standarder og sertifikater som fastsetter maksimalt antall personer om bord, ofte basert på plassering og sikkerhetstiltak.

Endringer i kjøretøyets konfigurasjon krever vanligvis ny godkjenning av kapasiteten. Ved oppgraderinger eller ombygginger kan krav til sikt, tilgjengelig plass og evakueringshastighet påvirke den tillatte passasjerkapasiteten. I mange tilfeller må også leverandør- eller myndighetskrav tas i betraktning før bruk.

Betydningen av passasjerkapasitet ligger i sikkerhet ved evakuering, effektivisering av trafikk og transportplanlegging, samt kostnads- og ressursstyring. Tallene varierer mellom land, reguleringsautoritet og teknologier, og kan derfor være forskjellige i ulike markeder og transportmidler.

Eksempler: en vanlig personbil har ofte fem seteplasser; en bybuss kan konfigureres for rundt 70–90 passasjerer inkludert ståplasser; togsettkapasitet avhenger av vogntype og konfigurasjon; et kommersielt fly har et fast antall seter i hver kabinklasse.