Luftfartøy

Luftfartøy er kjøretøy som kan bevege seg gjennom jordens atmosfære ved hjelp av aerodynamiske krefter, oppdrift eller en kombinasjon av begge. Begrepet omfatter fastvingede fly, rotorfartøy (helikopterlignende kjøretøy), lettere enn luftfartøy som ballonger og luftskip, seilfly og autogyroer samt moderne ubemannede luftfartøy. Luftfartøy brukes i transport, forskning, industri og sikkerhet.

Luftfartøy deles ofte i hovedkategorier: fastvingede fly (med vinger og motor som gir fremdrift), rotorfartøy (drivende av roterende løfteskruer), lettere enn luftfartøy (ballonger og luftskip), samt seilfly og glidere som i hovedsak utnytter lift og vind uten kontinuerlig fremdrift. Ubemannede luftfartøy er en voksende del av sektoren og brukes til overvåkning, kommunikasjon og logistikk.

En luftfartøy består av en fuselage, løftedeler (vingen eller rotor), hale, kontrollflater, et fremdriftssystem og landingsutstyr. Avionikk og elektroniske systemer støtter navigasjon, kommunikasjon, kontroll og sikkerhet. Luftfartøy må være konstruert og vedlikeholdt i samsvar med luftfartskrav for å kunne fly.

Regulering og sertifisering er sentralt: i Norge som i resten av verden forvaltes disse spørsmålene av nasjonale og internasjonale organer (f.eks. ICAO, EASA, FAA). Luftfartøy må få luftdyktighetssertifikat og operatørlisens for å fly, og personell må inneha relevante lisenser.

Historie og påvirkning: Luftfartøyets utvikling fra tidlige forsøk og eksperimenter til dagens komplekse maskiner har endret transport, handel og militær strategi, og har drevet teknologisk innovasjon.