Parazitafajok

Parazitafajok er arter som lever på eller i en annen organisme, en vert, og i de fleste tilfeller oppnår fordeler på bekostning av verten. Parasitter deles ofte inn i endoparasitter (inne i vertens kropp) og ectoparasitter (på verts overflate). Mange parasitter har spesifikke vertsbegrensninger, mens andre infiserer flere arter.

Eksempler inkluderer protister som Plasmodium (malaria) og Toxoplasma gondii; helminter som rundormer (Ascaris lumbricoides), bendelormer (Taenia spp.) og blodflukker (Schistosoma spp.). Ectoparasitter som lus, lopper, flått og mygg kan også fungere som parasitter. Parasitter varierer i livssykluser, fra direkte overføring mellom verter til komplekse livssykluser som involverer mellomverter.

Overføring skjer via fekal-oral rute, vektorbasert transmisjon (for eksempel mygg og flått) eller direkte kontakt. Parasitter tilpasser seg verten, og vertsspesifisitet varierer fra artsspesifikke til bredt vertsvalg. De kan påvirke vertens helse, fysiologi og atferd, og i økologiske systemer kan parasitter regulere vertspopulasjoner og bidra til biologisk mangfold, samtidig som de ofte er kilder til sykdom hos mennesker og husdyr.

Studier av parazitfajok bruker morfologisk og molekylær systematikk, felt- og laboratorieobservasjoner, samt DNA-sekvensering for identifikasjon og fylogeni. Utfordringer inkluderer kryptiske arter, kompleks vertsspesifisitet og manglende kartlegging i naturen. Kunnskap om parasitter er viktig for folkehelse, veterinærmedisin og landbruk.

---