Oversettelseshukommelse

Oversettelseshukommelse er en database som brukes i datamaskinassistert oversettelse (DAT) for å lagre segmenter av tekst sammen med sine oversettelser. Hver enhet, ofte en setning eller en setningsdel, lagres med kilde- og målspråk samt metadata som prosjekt, dato og domene. Når en oversetter arbeider på et nytt dokument, søker DAT-verktøyet i hukommelsen etter treff på kilde-segmenter og viser forslag til oversettelser. Hvis trekket er eksakt eller nært, kan oversetteren gjenbruke eller tilpasse det, noe som bedrer konsistensen og effektiviteten.

De lagrede oversettelsene opprettes når oversettere bekrefter segmenter, og tilordningen kan skje automatisk eller manuelt. En oversettelseshukommelse kan kobles til terminologidatabaser for å sikre konsekvent terminologi. Hukommelsen kan være lokal på en arbeidsstasjon eller tilgjengelig i skyen for deling mellom team og prosjekter.

Historie og bruk: Oversettelseshukommelse oppstod i forkant av og i kjølvannet av DAT-verktøy på 1990-tallet og har blitt en standard del av lokaliseringsarbeidet. Den brukes i programvarelokalisering, teknisk dokumentasjon og andre typer innhold, ofte sammen med maskinoversettelse og terminologi.

Fordeler og begrensninger: Fordeler inkluderer konsistens på tvers av dokumenter, raskere gjennomføring og kostnadsbesparelser for gjentatte tekster. Begrensninger omfatter risiko for å spre feil fra tidligere oversettelser, utdaterte formuleringer og rettighets- eller lisensproblemer ved gjenbruk av større segmenter. God styring, kvalitetskontroll og regelmessig vedlikehold er viktig.

Se også: maskinoversettelse, terminologihåndtering, segmenttilordning og DAT-verktøy.

---