Overføringsmedier

Overføringsmedier avser de fysiske kanalene som brukes for å overføre signaler mellom en avsenders og mottakers enheter i et kommunikasjonsnettverk. Mediene deles ofte inn i faste lederbaserte løsninger og trådløse løsninger, der signalet enten føres gjennom et kabel eller sendes via luften. Valg av medie påvirker rekkevidde, kapasitet, kostnad og pålitelighet.

Guidede medier omfatter kabelbaserte løsninger som kobberpar, koaksialkabel og fiberoptisk kabel. Twisted pair brukes i LAN og telefonsystemer, ofte i kategorier som CAT5e/CAT6/CAT6a og brukes med Ethernet og telefonlinjer. Koaksialkabel benyttes i eldre TV‑ og nettverkssystemer og i enkelte industrimiljøer. Fiberoptisk kabel finnes i single‑mode og multi‑mode, og gir svært høy båndbredde og lavt signaltap over lange avstander, men krever spesialisert utstyr og terminering. Viktige egenskaper inkluderer impedans, båndbredde, tap, dispersjon og immunitet mot elektromagnetisk støy.

Uten kabel er medier som ikke følger et fast kabel, dvs. trådløse løsninger. Eksempler inkluderer radiobølger og andre elektromagnetiske signaler som sendes gjennom luften. Eksempler inkluderer trådløst lokalnettverk (Wi‑Fi), mobilnettverk (3G/4G/5G), satellittkommunikasjon og mikrobølgeskommunikasjon. Fordeler er fleksibilitet, mobilitet og enkel installasjon, mens utfordringer omfatter begrenset rekkevidde, interferens, sikkerhet og behovet for frekvensspektrum og regulatoriske tillatelser.

I moderne nettverk brukes ofte en kombinasjon av medier i et hybridoppsett, der fiber ofte fungerer som hovedbærer i kjernen og tilgangsnettet, mens kobber eller trådløse løsninger kobler sluttbrukere og enheter. Valget påvirkes av avstand, ønsket kapasitet, miljøforhold og total kostnad.