Overfølsomhetsreaksjon

Overfølsomhetsreaksjon er en gruppe immunologiske responser som oppstår hos enkelte personer etter eksponering for et antigen, og som fører til symptomer eller vevsskade. Reaksjonene kan variere fra milde hud- og luftveissymptomer til livstruende tilstander som anafylaksi, og de kan oppstå kort tid etter eksponering eller etter en viss forsinkelse.

Det diagnostiske rammeverket deler vanligvis reaksjonene inn i fire typer, kjent som Type I–IV i Gell og Coombs. Type I er umiddelbar IgE-mediert reaksjon med frigjøring av histamin fra mastceller; Type II er cytotoksisk og involverer antistoffer rettet mot kroppens celler; Type III er immunkompleksreaksjon med avsetning av antigen–antistoff-komplekser; Type IV er forsinket og cellemediert, ofte ved kontaktdermatitt eller transplantasjonsreaksjoner.

Vanlige utløsningsstoffer inkluderer mat, medisiner, insektstikk, pollen og latex for Type I; transfusjonsreaksjoner og autoimmune tilstander for Type II; immunkompleksbaserte sykdommer for Type III; og kontaktallergier som nikkel eller parfymestoffer for Type IV. Symptomer varierer og kan være hudutslett, kløe, vevssymptom eller pustevansker, og i alvorlige tilfeller anafylaksi.

Diagnostikk bygger på medisinsk historie og kliniske tegn, og kan suppleres av laboratorieprøver som spesifikke IgE, hudprikktester og måling av tryptase ved mistanke om anafylaksi. Behandling av akutte reaksjoner følger alvorlighetsgraden: identifisere og fjerne eksponeringen, epinephrine ved anafylaksi, samt antihistaminer og kortikosteroider ved behov. Langsiktig håndtering fokuserer på unngåelse av kjente utløsere og pasientundervisning; i noen tilfeller kan allergitrening være aktuelt.

Prognose varierer med type og grad av reaksjon. Mange lærer å unngå kjente utløsere og få individuell behandlingsplan, inkludert resept på nødmedisin ved høy risiko for alvorlige reaksjoner.