Oppstartstrømmer

Oppstartstrømmer, eller inrush currents på engelsk, er de midlertidige strømforbrukene som oppstår når elektrisk utstyr kobles til strømnettet eller når maskiner starter opp. De skjer fordi komponenter som kondensatorer må lades, og kjerne- og magnetiseringsprosesser i transformatorer og motorer krever midlertidig lavere impedance enn ved normal drift. Oppstartstrømmer kan forekomme i både vekselstrøm og likestrøm-utstyr og varierer med design og last.

Typiske kjennetegn inkluderer at strømmen ved start er betydelig høyere enn i steady state, ofte flere ganger større (vanligvis 5–10 ganger, men betydelig høyere for store transformatorer og motorer). Varigheten er vanligvis fra noen millisekunder opp til noen få sekunder. Konsekvenser kan omfatte spenningsfall i strømnettet, utløsning av vern, overoppheting og elektrisk støy som kan påvirke tilkoblede systemer og utstyr.

Mottiltak for å kontrollere oppstartstrøm omfatter soft-start-kretser, NTC-theristorer, forhåndslading (pre-charge) motstander og seriekoblet reaktorer eller autotransformatorer som begrenser startstrømmen. For motorer brukes ofte stjerne-delta-start eller andre startmetoder for å redusere belastningen som oppstarten gir nettverket. I store anlegg vurderes også energilagringsløsninger eller spesifikke vernkonfigurasjoner for å tåle høye inrush-perioder.

Anvendelser og betydning: Oppstartstrømmer observeres i motorer, transformatorer, strømforsyninger, lysarmaturer og ladeutstyr. Relevante standarder og målemetoder finnes i IEC-, IEEE- og andre nasjonale standarder som beskriver hvordan inrush måles, vurderes og begrenses for å sikre pålitelighet og nettstabilitet.