Opplevelsesøkonomien

Opplevelsesøkonomien er en tilnærming der verdiskapning skjer gjennom minneverdige opplevelser som engasjerer følelser, sanser og personlig mening, snarere enn gjennom fysiske produkter eller rene tjenester. Kundene kjøper ikke bare et produkt, men en helhetlig opplevelse som kan være skreddersydd og deltakerdrevet.

Begrepet ble popularisert av B. Joseph Pine II og James H. Gilmore i 1999 i boken The Experience Economy, der de beskriver en utvikling i økonomien fra varer til tjenester og til slutt til opplevelser. Opplevelser antas å skape sterkere differensiering og høyere verdiskapning gjennom engasjement og minne.

De fire domenene i opplevelsesøkonomien er underholdning, estetisk opplevelse, pedagogisk opplevelse og eskapisme (innlevelse). Underholdning fanger publikum som passivt mottakere; estetisk opplevelse fokuserer på omgivelsenes design og stemning; pedagogisk opplevelse gir læring og ferdighetsutvikling gjennom deltakelse; eskapisme innebærer fullstendig innlevelse i et annet miljø eller scenario.

I praksis innebærer dette at bedrifter designer kundereiser og kuraterer miljøer, ofte i samarbeid med kunden, for å skape minneverdige øyeblikk og opplevelsesverdier. Anvendelser finnes i turisme, detaljhandel, kultursektoren, arrangementer og gjestfrihet, for eksempel temaparker, konserter, museer, interaktive butikker og spesialiserte mat- og drikkeopplevelser.

Kritikk spør hvordan opplevelsesøkonomien påvirker ressursbruk, bærekraft og inkludering, og om opplevelser bare er overfladiske markedsføringsverktøy. Det etterlyses ansvarlig design, tilgang for alle og bevissthet om langsiktige samfunnseffekter.