Omplasseringen

Omplasseringen er en prosess der en person, et dyr eller en gjenstand flyttes fra et sted eller en posisjon til et annet. Ordet kommer fra om- og plassering, som innebærer å plassere på nytt. I norsk bruk brukes termen i flere sektorer, men felles er at målet er å finne en mer passende plassering i forhold til behov, ressurser og sikkerhet.

I arbeidslivet beskriver omplassering ofte redeployering av arbeidstakere innen en virksomhet når en jobb forsvinner, endres eller organisasjonen omstruktureres. Målet er å finne arbeid som passer arbeidstakerens kompetanse og helse, samt å unngå unødvendige oppsigelser. Prosessen inkluderer ofte kartlegging av ferdigheter, tilrettelegging og opplæring, dialog med arbeidstaker og tillitsvalgte, og en skriftlig omplasseringsplan. Arbeidsgiver har i Norge en plikt til å tilrettelegge og, der det er mulig, å omplassere før oppsigelse vurderes. Hvis ingen passende stilling finnes, kan oppsigelse bli nødvendig.

Innen dyrevern og adopsjon betegner omplassering flytting av dyr fra ett omsorgs- eller eierskap til et annet, ofte mellom avdelinger, kommunale resthjem eller private hjem. Dette krever vurdering av dyrets behov, helse og adferd, samt riktig tilrettelegging for å sikre velferd.

Innen sosial- og kommunal sektor kan omplassering innebære flytting av brukere mellom institusjoner, tilbud eller bosteder når behov og kapasitet tilsier det, alltid underlagt gjeldende regler og etiske prinsipper. Praksisen varierer mellom sektorer, men kjernen er å flytte noe til en mer passende plassering for å ivareta behov og ressursbruk.