Oksygenpartialtrykk

Oksygenpartialtrykk, ofte omtalt som PaO2 når man refererer til arterielt blod og PAO2 i alveolært luft, er det delen av trykket i en oksygenblandet løsning som kommer fra oksygengass. Enhetene er vanligvis mmHg eller kPa. PaO2 måles i blodgassanalyser og gir et mål på hvor mye oksygen som er oppløst i blodplasma og dermed hvor mye som kan diffundere til vev.

PaO2 gjenspeiler diffusjonsdrivkraften for oksygen fra lungene til blodet. Bare en liten andel oksygen i blodet er oppløst; størstedelen er bundet til hemoglobin. Derfor gir PaO2 informasjon om løst oksygen, men ikke hele oksygentilførselen, som også avhenger av hemoglobinnivå og oksygenmetning (SaO2).

Alveolær-til-arteriell oksygengradient (A-a gradient) beskriver forskjellen mellom alveolært oksygenpartialtrykk (PAO2) og PaO2. PAO2 kan tilnærmes med alveolar-gassligningen: PAO2 ≈ FIO2 × (PB − PH2O) − PaCO2 / R. Ved havnivå (PB ~ 760 mmHg, PH2O ~ 47 mmHg, FIO2 ~ 0,21, PaCO2 ~ 40 mmHg, R ~ 0,8) blir PAO2 omtrent 100 mmHg.

Normalområde: hos friske ligger PaO2 vanligvis i området 75–100 mmHg ved havnivå. Hypoxemi betegnes ofte som PaO2 < 80 mmHg, og ved alvorlige tilstander ofte < 60 mmHg. PaO2 påvirkes av høyde, lungers tilstand og oksygenbehandling; økt FIO2 eller 100 % O2 øker PaO2.

Oksygeninnholdet i blodet avhenger også av Hb og SaO2. CaO2 beregnes som CaO2 = (Hb × 1,34 × SaO2) + (0,003 × PaO2), noe som viser at oksygentilførsel avhenger av mer enn PaO2 alene.

Bruk: PaO2 brukes i arterielle blodgassanalyser for å vurdere gassutveksling, oksygenbehov og effekt av behandling.