Nettverksytelse

Nettverksytelse beskriver kvaliteten på dataoverføring i et nettverk. Den omfatter hvor raskt data kan sendes mellom to punkter, hvor pålitelig forbindelsen er og hvor raskt systemet reagerer på sending og mottak av data. Ytelsen påvirkes av både tekniske egenskaper ved nettverket og bruksmønstre.

Viktige parametere inkluderer båndbredde (nettverkskapasitet), latenser (forsinkelse), jitter (variasjon i forsinkelse), pakketap og total tilgjengelighet eller oppetid. Ofte måler man også gjennomstrømning og responstider for spesifikke applikasjoner. Lav latenser og lavt pakketap er typisk ønskede egenskaper for sanntidsapplikasjoner, mens høy båndbredde er viktig for store datamengder. Ytelsen varierer mellom lenker, rutere og trådløse segmenter.

Måling og overvåking av nettverksytelse gjøres gjennom aktive målinger som ping, traceroute og iperf, og gjennom passive analyser av trafikkdata. Resultatene brukes til å vurdere SLA-er (avtaler om tjenestenivå), planlegge kapasitet og feilsøke, og de kan rapporteres som RTT (round-trip time) og andel pakketap over tid.

Flere faktorer påvirker ytelsen: kapasitet og kvalitet i underliggende infrastruktur, geografisk avstand, rutevalg og kø i utstyr, hastighetsbegrensninger i tjenesten, trådløse forhold og interferens, samt feil i nettverksutstyr eller protokollkonfigurasjon. Administrasjon av trafikk gjennom QoS og riktig konfigurasjon av rutere og andre nettverksenheter kan dermed forbedre opplevd ytelse.

Forbedringstiltak inkluderer oppgradering av lenker, implementering av QoS, bruk av caching og CDN for å redusere avstand til sluttbrukere, lastbalansering og optimal ruting. Kontinuerlig overvåkning gir tidlig varsling om avvik og hjelper til å sikre overholdelse av krav til tjenestenivå (SLA).