Navneservere

Navneservere er servere som inngår i DNS og som svarer på forespørsler om domenenavn. De gir IP-adresser og andre DNS-oppføringer som trengs for å finne riktig nettressurs. Navneservere kan være autoritative, det vil si at de har den definitive katalogen for en sone, eller de kan være rekursive resolvere som henter data fra andre navneservere når de blir spurt. I praksis er et domenenavn vanligvis knyttet til minst to sett autoritative navneservere for redundans.

Autoritative navneservere er ansvarlige for en bestemt sone og inneholder zonefiler med NS-poster som angir hvilke servere som er autoritative for sonen, samt andre ressursregistre som A/AAAA, MX og TXT. Glue-poster kan være nødvendige i rot- eller TLD-soner for å oppgi IP-adressene til autoritative navneservere, og dermed unngå sirkulære oppslag.

Slik fungerer det i praksis: Når en enhet spør en rekursiv resolver etter en adresse, søker resolveren etter rotservere og deretter TLD-servere og til slutt autoritative navneservere for domenet. Resolveren returnerer IP-adressen (og andre relevante poster) til klienten, ofte fra cache for raskere svar.

Hierarki og delegasjon: DNS er hierarkisk. Rotsoner peker mot TLD-servere (for eksempel .no, .com), som videre peker til autoritative navneservere for underdomene. Hver sone har sine egne NS-poster som angir hvilke servere som er autoritative for den sonen.

Administrasjon og sikkerhet: For å sikre pålitelighet og integritet brukes ofte DNSSEC for å beskytte mot forfalskning. Administrasjon innebærer å konfigurere NS-poster hos registrar og å sikre samsvar mellom registrar og de autoritative navneserverne for domenet.