Nasjonalismen

Nasjonalismen er en politisk ideologi og kulturell forståelse som vektlegger fellesskap og lojalitet til en nasjon. Den innebærer ofte at et folk har rett til politisk selvstyre eller selvbestemmelse innenfor et bestemt geografisk område, og at tilhørighet til nasjonen gir rettigheter og plikter. Nasjonalismen kan være basert på felles språk, kultur, historie og symboler, og kan variere i uttrykk fra inkluderende til ekskluderende.

Historisk oppstod nasjonalismen i opplysningstiden og romantikken og ble en viktig drivkraft i utviklingen av moderne nasjonalstater i Europa og andre deler av verden på 1800- og 1900-tallet. Den bidro til uavhengighetsbevegelser, etablering av statlige institusjoner, språkpolitikk og kulturelle symboler som flagg og nasjonale monumenter. Teoretisk har den blitt analysert i forhold til hvordan nasjonal identitet formes og hvordan nasjonen sees som et politisk fellesskap. Forskerne skiller ofte mellom etnisk/nativistisk nasjonalisme og sivil/civic nasjonalisme, der sistnevnte legger vekt på rettigheter og plikter knyttet til borgerkap og felles institusjoner, uavhengig av opprinnelse.

Kritikk av nasjonalismen peker på risiko for eksklusjon, fremmedfrykt og konflikt, og at nasjonalismen i ekstreme former kan bidra til undertrykkelse eller aggressiv utenrikspolitikk. I moderne kontekst utfordres tradisjonell nasjonalisme av globalisering, migrasjon og multilaterale løsninger, samtidig som nasjonale identiteter ofte tilpasses inkluderende former og rettighetsbasert inkludering.