Motstandsformel

Motstandsformel refererer til forholdet mellom spenning, strøm og motstand i en elektrisk krets. Den mest kjente formen er Ohms lov: V = I R, eller R = V / I, der V er spenning, I er strøm og R er motstand. For en uniform leder av lengde L og tverrsnitt areal A er motstanden R gitt av R = ρ L / A, hvor ρ er resistiviteten.

resistivitet måles i ohm-meter (Ω·m) og avhenger av materiale og temperatur. Resistiviteten påvirkes av temperatur, og en vanlig uttrykk er R(T) = R0 [1 + α (T − T0)], hvor α er temperaturkoeffisienten. Materialer med positiv α får høyere motstand ved økt temperatur; negative α gir motsatt effekt.

Motstand måles i ohm (Ω); 1 Ω = 1 V / A. Ohms lov gjelder for lineære motstander der R antas konstant innenfor driftsområdet. Mange komponenter er ikke-lineære eller ikke- ohmiske, slik at V og I er ikke-proporsjonale over hele området; slike elementer beskrives ofte med impedans i vekselstrøm og andre modeller.

I vekselstrøm-kretser (AC) introduseres impedans Z, hvor en ren motstands del har Z = R, mens kombinasjoner av R, induktans og kapasitet gir fasemessige skift og reaktans.

Måling av motstand kan gjøres med et ohmmeter eller ved fireledningsmåling for å redusere feil fra ledningens kontaktmotstand. Historisk ble Ohms lov formulert av Georg Simon Ohm og publisert i 1827. Motstandsformelen er en grunnleggende del av elektronikk som brukes i analyse, komponentvalg og kretsskylding.