Mikrocontrollere

Mikrocontrollere er små innebygde datamaskiner som vanligvis finnes på en enkelt integrert krets og kombinerer en prosessor, minne og inngangs-/utgangsenheter i ett system. De er designet for å kontrollere og styre andre elektroniske enheter i sanntid, ofte med lavt strømforbruk og lav kostnad. Programmeringen av mikrocontrollere skjer vanligvis i språk som C eller assembler, og utviklingen skjer ofte med spesialiserte verktøysett som IDE-er, kompilatorer og debuggere for krysskompilering og silicon-spesifikke konfigurasjoner.

En mikrocontroller har vanligvis minne for program (ROM eller flash) og data (RAM), samt I/O-porter og innebygde perifere enheter som drivere for sensorer, aktuatorer, timersfunksjoner, ADC/DAC, og kommunikasjonsgrensesnitt som UART, I2C, SPI, USB eller CAN. Noen arkitekturer bruker Harvard-tilnærming med separate minneområder for kode og data, mens andre benytter en felles adresseområde.

Typiske bruksområder inkluderer bostedsteknologi og hvitevarer, bil- og industristyringssystemer, medisinsk utstyr og IoT-enheter. Mikrocontrollere skiller seg fra mikroprosessorer ved at de inneholder alt nødvendig for kjøring av spesifikke oppgaver i enhetens eksterne miljø, ofte med lavere kompleksitet, lavere kostnad og lavere strømforbruk. Utviklingen følger også trender mot større ytelse med 32-bit Cortex-M og andre moderne kjerner samtidig som lavt strømforbruk og sanntidsstansing forblir sentralt.