Mikellkonsentrasjon

Mikellkonsentrasjon er en kjemisk term som beskriver konsentrasjonen av mikellene i en løsning. En mikell er en struktur som dannes når amphipatiske molekyler, for eksempel såpe- eller fettmolekyler, kombineres med vann. Mikeller dannes når de amfipatiske molekylene spontant organiserer seg for å minimere energien i systemet, vanligvis ved å danne sirkulære strukturer med hydrofobe haler lent inn mot sentrum og hydrofile hoder vendt ut mot vannet.

Mikellkonsentrasjon er en viktig parameter i kjemien og biokjemi fordi den påvirker hvordan oppløsningsmidler og molekyler oppfører seg i vannløsninger. Når mikellkonsentrasjonen overskrider en kritisk verdi, kjent som kritisk mikellkonsetrasjon (CMC), begynner mikeller å dannes i betydelige mengder. Dette har betydning i blant annet vaskemiddelteknologi, medisinering, og biokjemiske prosesser hvor mikeller brukes til å transportere og oppløse hydrofobe stoffer i vann.

Mikellkonsentrasjonen varierer avhengig av typen amphipatiske molekyler og den spesifikke løsningsforholdet. Den kan måles ved forskjellige metoder som turbidimetrisk måling, tørrstoffinnhold eller andre analytiske teknikker. Forståelsen av mikellkonsentrasjon er viktig for å optimalisere prosesser der mikeller spiller en rolle, samt for å utvikle nye produkter og løsninger innen kjemi og bioteknologi.