MichelsonMorleyeksperimentet

MichelsonMorleyeksperimentet er et av de mest kjente fysikkeksperimentene og ble gjennomført i 1887 av Albert A. Michelson og Edward W. Morley. Hensikten var å oppdage bevegelsen av jorden gjennom den hypotetiske luminiferous aether ved å måle forskjeller i lysets hastighet i retninger som var parallell og vinkelrett i forhold til bevegelsen gjennom aetheren.

Det ble brukt et Michelson-interferometer: et halvgjennomskinnelig speil deler et lys i to ortogonale baner; hver arm leder lyset til et speil og tilbake, slik at de to strålene interfererer når de møtes igjen. Ved å rotere instrumentet kunne forskerne endre orienteringen av banene i forhold til den antatte bevegelsesretningen gjennom aetheren og søke etter små endringer i interferensmønsteret, som ville indikere forskjeller i lysets hastighet.

Resultatet ble et nullresultat: det ble ikke observert signifikante endringer i interferensmønsteret ved ulike orienteringer, til tross for høy presisjon. Den manglende påvisningen av aether-signaler ble tolket som bevis for at lysets hastighet er konstant og uavhengig av jordens bevegelse gjennom rommet, eller at en eventuell aether ikke kunne måles med den teknologien som var tilgjengelig.

Betydning og etterspill: MichelsonMorleyeksperimentet bidro til å undergrave den klassiske aether-teorien og ble en viktig impuls for utviklingen av spesiell relativitetsteori. Etter hvert ble videre eksperimenter som Kennedy–Thorndike og Ives–Stilwell utført for å undersøke relaterte spørsmål og forbedre presisjonen. I dag brukes Michelson-interferometre i presise målinger og i tester av Lorentz-invarians og gravitasjonsbølger.