Menneskesyn

Menneskesyn er et begrep som brukes i filosofi, teologi og samfunnsvitenskap for å beskrive hvordan mennesket blir forstått – dets natur, verdighet, frihet, ansvar og plass i verden. Ordet består av menneske og syn og refererer til det grunnleggende bildet eller oppfatningen av hva et menneske er.

Historisk og kulturell variasjon spiller en viktig rolle i menneskesyn. I kristne tradisjoner har menneskesyn ofte vært knyttet til ideer om skapelse, syndefall og behovet for frelse, med mennesket sett som iboende biblisk bilde og ansvarlig for et forhold til Gud. I humanistiske tradisjoner legges vekt på menneskelig verdighet, autonomi og evnen til rasjonell tenkning. Eksistensialisme og fenomenologi har fokusert på frihet, valg og ansvar som grunnleggende trekk ved mennesket, mens feministisk og kritisk teori har utfordret tradisjonelle narrativer og fremhevet kontekst, makt og ulikhet i menneskesyn.

I praksis påvirker menneskesyn beslutninger innen områder som utdanning, helsevesen, kriminalomsorg og innvandringspolitikk. Det former hvilke forventninger som stilles til individet, hvilke begrensninger som anses rimelige, og hvilke rettigheter og plikter som tillægges mennesker i ulike situasjoner. I vitenskapelige sammenhenger brukes begrepet også for å diskutere hvordan naturgitte eller sosiale oppfatninger av menneskets natur påvirker forskning og politikk.

Se også antropocentrism, menneskeverd, antropologi og teologi.