Mellomspråk

Mellomspråk, eller interlanguage, er det midlertidige språksystemet en andrespråksinnlærer utvikler mellom morsmålet og målspråket under læringsprosessen. Systemet er ikke bare en kopi av L1 eller L2; det består av egne regler og mønstre som elevens hypoteser om målspråket genererer på bakgrunn av input, praksis og erfaring fra morsmålet. Mellomspråket er dynamisk og utvikler seg over tid i takt med tilbakemelding og stadig større eksponering for målspråket. Det viser ofte trekk fra både L1 og L2 og kan variere mellom kontekster og individuelle faktorer.

Opprinnelse og teori. Begrepet interlanguage ble introdusert av Larry Selinker i 1972 som et rammeverk for å beskrive den midlertidige språktrukturen som oppstår før full kompetanse i målspråket er oppnådd. Hovedmekanismer er transfer (overføring av trekk fra L1), overgeneralisering av regler, og fossilization (fossilisering) hvor enkelte trekk blir vedvarende til tross for videre læring.

Karakteristika. Mellomspråket er systematisk og regelstyrt, men ofte variabelt og kontekstavhengig. Feilene reflekterer elevens nåværende hypoteser om målspråket og kan endre seg over tid. Eksempler inkluderer uttrykk som “I goed to the store” eller “I have informations,” som viser overgeneralisering og L1-overføring.

Betydning og bruk. Studier av mellomspråk bidrar til forståelsen av hvordan språkinnlæring skjer, og har praktiske implikasjoner for undervisning, for eksempel vektlegging av formøkologi, feilretting og tilpasset feedback som støtter videre utvikling mot målspråket.