Materialklassifisering

Materialklassifisering er en systematisk inndeling av materialer i grupper basert på fellestrekk i sammensetning, struktur, egenskaper eller anvendelse. Denne inndelingen hjelper ingeniører, designere og forskere med å velge relevante materialer, sammenligne ytelse og gjennomføre livsløpsvurderinger og innovasjon.

Klassifikasjonene kan deles inn i flere dimensjoner. Etter kjemisk sammensetning deles materialene ofte inn i metaller, polymerer, keramikk og kompositter. Metallene omfatter legeringer og rent metaller; polymerer spenner fra termoplaster til elastomerer; keramikk inkluderer krystallinske oksider og silikater; mens kompositter består av en matriks som forsterkes av fibre eller andre faser. En annen viktig dimensjon er mikrostruktur: krystallinske metaller kontra amorfe polymerer og glass. Klassifikasjon etter anvendelse organiserer materialene etter egenskaper som er relevante for et bestemt domene, for eksempel mekanisk holdbarhet, termiske ledningsevner, elektriske eller korrosjonsmessige egenskaper. Det finnes også prosessering- eller bearbeidingsbaserte klassifikasjoner basert på produksjonsmetoder, som støpte materialer, maskinbearbeidede materialer eller additivt fremstillede materialer.

Formålet med materialklassifisering er å gjøre valg av materialer raskere og mer pålitelige i designprosessen, å støtte standardisering av terminologi og databaser, og å legge til rette for forskning, produksjon og miljømessige vurderinger. Utfordringer inkluderer materialer med multimodale egenskaper og grenseflater mellom klassene, behovet for tverrfaglige taxonomier og kontinuerlig oppdatering av kunnskapsbaser.