Materialismen

Materialismen er en gruppe filosofiske posisjoner som hevder at alt som eksisterer er materie eller fysiske prosesser, og at alle fenomener i virkeligheten kan forklares ut fra materielle årsaker. Bevissthet og mentalt liv anses som produkter av hjerneaktiviteter og andre fysiske prosesser, og ikke som uavhengige ikke-materielle realiteter.

Historisk har materialismen røtter i antikkens atomisme hos Demokrit og Lucretius, som mente at verden består av atomer i evig bevegelse. I nyere tid ble mekanistisk materialisme utviklet av tenkere som Thomas Hobbes og Julien Offray de La Mettrie, mens Baruch Spinoza presenterte en monistisk forståelse der alt uttrykkes gjennom en enhetlig substans. På 1800-tallet fremhevet Feuerbach menneskelig natur og religion som projeksjoner av det materielle livet, og Karl Marx og Friedrich Engels utviklet dialektisk og historisk materialisme, som ser samfunnsutvikling og ideer som avhengige av materielle forhold og produktivkrefter.

Moderne filosofer skiller ofte mellom fysiskisme (en bred form for materialisme) og eliminativ materialisme i sinnet, som hevder at vanlige oppfatninger om mentale tilstander ikke har vitenskapelig støtte. Dialektisk og historisk materialisme forblir sentralt i enkelte marxistiske tradisjoner, mens naturvitenskapelig materialisme dominerer i naturfag og kognitiv vitenskap.

Kritikkene peker på problemer som sinn-kropp-problemet og utfordringer knyttet til subjektiv opplevelse (kvalia), som noen mener ikke lar seg fullt ut redusere til fysiske forklaringer. Tilhengere framhever derimot vitenskapelig framgang og nødvendigheten av en enhetlig, testbar virkelighetsbeskrivelse. Materialismen har hatt bred innflytelse innen vitenskap, politisk teori og kultur, og fortsetter å være et sentralt referansepunkt i debatter om virkelighet, bevissthet og naturens rolle i menneskelig liv.