MRIsekvenser

MRIsekvenser er ulike protokoller som brukes i magnetresonansavbildning for å framheve forskjellige vevsegenskaper og patologiske tilstander. En sekvens kan være spin-echo eller gradient-echo og varierer i TR (repetisjonstid) og TE (ekko-tid), samt flipvinkel.

Vanlige sekvenser inkluderer T1-vektede bilder, som gir god anatomisk detalj og ofte brukes før og etter kontrast; T2-vektede bilder, som viser væske med høyt signal og fremhever patologiske forandringer; FLAIR, som er T2-vektet med CSF-ekkos undertrykt for bedre synlighet av lesjoner ved blant annet multippel sklerose; diffusion-weighted imaging (DWI) og tilhørende ADC-kart, som kartlegger diffusjon og er viktig ved akutt slag; T2*-vektede eller gradient-echo sekvenser som er sensitive for blodprodukter, mikrosvekkelser og calcifikasjoner; SWI (susceptibility-weighted imaging) for mikroblødninger og venøs patologi; fett-suppressionssekvenser som STIR, som undertrykker fett for bedre kontras i ledd og mykt vev. Etter kontrast brukes ofte T1-vektede bilder for å påvise blod-hjerne-barrierebrudd, tumor og inflammatoriske prosesser.

Bruk og sikkerhet: MRI innebærer ingen ioniserende stråling. Kontraindikasjoner inkluderer visse metallimplantater og klaustrofobi. Gadoloniumbaserte kontrastmidler kan være uegnet ved nyreproblemer eller ved gjentatt bruk. Bevegelse og lange skanningstider kan påvirke bildenes kvalitet; sedasjon brukes ofte hos barn.

Planlegging og tolkning: valg av sekvenser styres av klinisk spørsmål og område som hentes inn, for eksempel hjerne, rygg, muskel-skjelett, abdomen eller hjerte. Moderne MR-skannere gir isotrope 3D-sekvenser og mulighet for post-processing og rekonstruksjoner.