Løsemiddelinnhold

Løsemiddelinnhold er andelen løsemidler i en blanding eller i et ferdig produkt. Det beskriver hvor mye av produktet som består av flyktige organiske forbindelser som brukes til å oppløse, fortynne eller fjerne materialer. Løsemiddelinnhold måles ofte som prosentandel av produktets vekt (vektprosent, w/w) eller som prosent av volumet (volumprosent, v/v). Til løsemidler regnes blant annet organiske karbondoser, alkoholer og ketoner, og innholdet varierer mellom produkter som maling, lakk, lim, rengjøringsmidler og tetningsmasse.

Bruksområder og betydning. I malinger og lakker påvirker løsemiddelinnhold tørketid, lukt, vedheft og filmdannelse. I lim og tetningsmidler påvirker det viskositet og bearbeidbarhet. Innen rengjøringsmidler og andre forbrukerprodukter er løsemiddelinnhold viktig for brukervennlighet, hud- og øyeeksponering samt innendørs luftkvalitet og flammrisiko. Løsemiddelinnhold er ofte knyttet til VOC-innhold (flyktige organiske forbindelser), et sentralt mål i luftkvalitets- og miljøregulering.

Måling, standarder og reguleringer. Måling av løsemiddelinnhold kan omfatte gravimetrisk fordampning, destillasjon eller analytiske metoder som gasskromatografi, avhengig av produkt og krav. Produsenter oppgir ofte løsemiddelinnhold i tekniske datablad og sikkerhetsdatablader. Internasjonale standarder fra organisasjoner som ISO, EN, DIN og ASTM gir retningslinjer for prøvingsmetoder og rapportering. Mange land har dessuten regler som begrenser VOC-innholdet i bestemte produktkategorier for å beskytte innendørs luftkvalitet og redusere brannfare.