Lønnsindekser

Lønnsindekser er statistiske mål som måler utviklingen i lønnsnivået over tid. En indeks gir en basisperiode, ofte satt til 100, og viser hvor mye lønnen har endret seg i påfølgende perioder. De brukes til å vurdere reallønnsutvikling, til tariffoppgjør og til å indeksere ytelser og kontrakter i både offentlig og privat sektor.

Indekser kan være helhetlige eller sektor-, bransje- og yrkes spesielt. En helhetlig lønnsindeks dekker alle ansatte, mens spesifikke indekser kan fokuserer på bestemte næringer, regioner eller yrkesgrupper. De beregnes vanligvis med data fra lønnsstatistikk og arbeidsmarkedet, og i Norge utarbeides de ofte av Statistisk sentralbyrå (SSB) eller andre offisielle organer som publiserer lønns- og inntektsstatistikk.

Bruksområder for lønnsindekser inkluderer forventet og faktisk lønnsutvikling i kollektive oppgjør, justering av minstelønn og lønnsrammer i tariffavtaler, og indeksregulering av offentlige ytelser eller kontraktsfestede betingelser. De brukes også til å sammenligne inntektsvekst over tid og mellom grupper, og til å vurdere økonomisk politikk og inntektsfordeling.

Beregningsprinsippet er normalt at indeksen angir forholdet mellom lønnsnivået i en gitt periode og i basisperioden, ofte uttrykt i prosentvekst. Real lønnsvekst beregnes ved å trekke fra prisveksten (for eksempel konsumprisindeksen). Utfordringer inkluderer variasjon mellom grupper, definisjonen av lønn som inkluderes, og valg av basisperiode.