Lydannotasjon

Lydannotasjon er prosessen med å merke og beskrive lyddata gjennom tidsbaserte merknader som muliggjør søk, analyse og gjenbruk av lydinnhold. Annotasjonene kan omfatte identifikasjon av lydkilder (tale, musikk, natur- og miljølyd), transkripsjon av tale, tidsmessig segmentering av hendelser, språk og dialekt, samt prosodiske trekk og følelsesuttrykk.

Lydannotasjon kan være flerdobbel og flerspors hos et arkiv, der man legger opp lag med informasjon som transkripsjon, språk, talerens identitet, intensitet og tone. Arbeidet kan være manuelt, automatisk eller blandet, og innebærer ofte justering og kvalitetskontroll for å oppnå pålitelighet. Automatisering inkluderer talegjenkjenning, lydhendelsesdeteksjon og musikanalyse, med menneskelig verifisering.

Vanlige verktøy og formater inkluderer ELAN for flerlags annotasjon og Praat for akustiske målinger; TextGrid og EAF er eksempler på tidsbaserte annotasjonsformater. Lydannotasjon brukes i lingvistikk og tale- og språkteknologi, i musikk- og mediearkiver, i bioakustikk og naturforskning, samt i kapitler for tilgjengelighet som undertekster og lydbeskrivelser.

Utfordringer inkluderer varierende annotasjonsstandarder og inter-annotator-varians, behov for dokumentasjon av metoder og metadata, samt etiske spørsmål omkring personvern og tilgang til data. Til tross for disse utfordringene gir lydannotasjon viktige data for forskning og utvikling av lydbaserte systemer og databaser.