Lutherske

Lutherske refererer til den kristne tradisjonen som følger læresetningene til Martin Luther og reformasjonen som begynte i Tyskland på 1500-tallet. Denne retningen vokste fram som et alternativ til den romersk-katolske kirke og spredte seg senere til store deler av Europa og verden. Luthersk teologi legger vekt på frelse som skjer ved Guds nåde gjennom troen alene, ikke gjennom menneskelige gjerninger. Skriften er den høyeste autoritet i spørsmål om tro og moral, og kristne oppmuntres til å være presteskap i fellesskapets tjeneste.

To sakramenter regnes som innstiftet av Jesus: dåp og nattverd. Dåpen regnes som Guds nåde inn i menneskets liv, ofte som barnedåp; nattverden anses som et virkelig møte med Kristus, hvor brødet og vinen formidler hans legeme og blod for troendes deltakelse. Luthersk praksis varierer noe mellom land og kirkesamfunn, men deler ofte en liturgisk struktur, salmesang og en sterk vekt på forkynnelse av evangeliet.

Historisk ble de lutherske kirkene formulert gjennom bekjennelsesskrifter som Augsburgske bekjennelsen, og senere Book of Concord (1580), som organiserer den lutherske læren. Det er variasjon i teologi og praksis mellom ulike nasjonale kirker, men felles grunnlag er troen på rettferdiggjørelse ved troen og Skriftens overordnede autoritet.

På globalt nivå er lutherske kirker organisert i nasjonale samfunn og i den økumeniske Lutheran World Federation (LWF). I Norge er Den norske kirke en hovedrepresentant for luthersk tradisjon. Kjente personer inkluderer Martin Luther og Philipp Melanchthon, som bidro til reformasjonens læresetninger og bekjennelser som fortsatt preger luthersk tro i dag.