Dåpen

Dåpen er et kristent sakrament eller rite som markerer innlemmelse i kirkens fellesskap og mottak av Guds nåde. Ordet dåp kommer fra gresk baptizein, som betyr å dyppe eller nedsenke, og ble brukt om rituell rensing i oldtiden. I kristendommen er dåpen vanligvis knyttet til en ytre handling med vann og en formel som tilknytter mottakeren Faderen, Sønnens og Den Hellige Ånds namn.

Teologisk sett tolkes dåpen ulikt i forskjellige tradisjoner. I katolsk og ortodoks tradisjon blir dåpen ofte betraktet som et sakrament som formidler nåde og nytt liv, og den kan være inngangsport til videre opplæring og gudstjenestefellesskap. I mange protestantiske tradisjoner er dåpen et tegn på tro og inntreden i fellesskapet, i lys av troens nåde. Noen retninger fokuserer på dåpen som en erklæring av tro, mens andre oppfatter den som en realiserende del av Guds frelsesverk.

Praksis varierer med alder og metode. Infant baptism er vanlig i katolsk, ortodsk, luthersk og anglikansk sammenheng; troendes dåp er vanlig i baptistiske og mange reformerte tradisjoner. Metoden kan være full nedsenking i vann, eller helling og sprinkling i andre tradisjoner. Vannet symboliserer renselse og deltakelse i Kristi død og oppstandelse.

Ritualet inkluderer ofte vitnesbyrd fra Gudmo og/eller gudfar, samt en dåpsformel: I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Dåpen ledsages av gudstjeneste og ibland senere konfirmasjon eller bekjennelse i livet.

Historisk har dåpen vært en viktig markør for kirkedannelse. I dag er den allment akseptert i de fleste kristne samfunn, med pågående økumeniske samtaler om felles liturgi og forståelse.