Logikkprogrammering

Logikkprogrammering er et programmeringsparadigme basert på formell logikk, der programmer består av et sett fakta og regler formulert i et logisk språk, og beregning skjer ved avledning av konklusjoner fra disse. Et spørsmål eller mål stilles til systemet, og løsninger blir funnet ved å søke etter verdier som tilfredsstiller kravene.

Den mest kjente familien av språk innen logikkprogrammering er Prolog. Andre representasjoner inkluderer Datalog og mer spesialiserte språk som Mercury. Grunntanken er deklarativ: man beskriver hva som er sant, ikke hvordan det skal beregnes. Utsagn består av fakta og regler; regler er ofte horn-klausuler som sier at visse betingelser fører til en konklusjon. Unifikasjon kobler variabler til verdier og lar mønstre passe sammen. Løsningene genereres gjennom en søkeprosess som ofte kalles baklengs kjøring, og benytter en mekanisme som kalles SLD-resolusjon, med backtracking for å utforske alternative grener.

Historisk oppstod logikkprogrammering i kunstig intelligens-forskning på 1960- og 1970-tallet, med Prolog som en tidlig og innflytelsesrik implementasjon utviklet av Alain Colmerauer og kolleger. Bruksområder inkluderer symbolsk resonnering, naturlig språkbehandling, kunnskapsrepresentasjon og databaser gjennom Datalog. Fordeler inkluderer evnen til å uttrykke komplekse relasjoner på en kompakt og lesbar måte; begrensninger inkluderer ofte ineffektivitet ved store søk, behov for eksplisitt kontroll over søkeprosesser og begrensede muligheter for sideeffekter, noe som gjør logikkprogrammering spesielt godt egnet for kunnskapsbaserte systemer og forskning.