Livsløpsdesign

Livsløpsdesign er en tilnærming til produktdesign som integrerer miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn gjennom hele produktets livsløp, fra råvareuttak og produksjon til bruk, vedlikehold og endelig avhending eller gjenvinning. Hovedmålet er å redusere ressursforbruk, avfall og utslipp ved å gjøre produkter mer holdbare, reparerbare og enkle å resirkulere, og å fremme en sirkulær økonomi.

Viktige prinsipper inkluderer holdbarhet og oppgraderbarhet, modulær konstruksjon, enkel demontering, bruk av materialer med lav miljøbelastning, standardiserte grensesnitt og design for resirkulering. Designbeslutninger tas ofte med bruk av livsløpsvurdering (LCA) for å kvantifisere miljøpåvirkning.

Prosessen involverer tidlig integrasjon av LCA, materialvalg, produksjon, distribusjon, bruk og end-of-life-strategier, samt forretningsmodeller som produkter-tjenester eller take-back ordninger.

Verktøy, metoder og standarder inkluderer ISO 14040 og ISO 14044 for LCA, samt prinsipper som design for demontering (DfD), design for reparasjon og design for sirkularitet.

Anvendelse finnes i elektronikk, møbler, bil- og byggsektoren, der livsløpsdesign brukes for å redusere miljøpåvirkning og skape merverdi gjennom lengre produktlevetid og bedre resirkulerbarhet.

Utfordringer inkluderer høyere oppstartskostnader, behov for omfattende data og samarbeid i hele verdikjeden, samt regulerings- og markedsforhold som legger til rette for sirkularitet.

Se også: sirkulær økonomi, bærekraft, livsløpsvurdering.