Livsløp

Livsløp, eller life course, betegner den sekvensen av hendelser, roller og utviklingsstadier som et menneske går gjennom fra fødsel til eldre år. Begrepet brukes i sosiologi, demografi, psykologi og sosialt arbeid for å beskrive hvordan livsforløp påvirkes av tid, kontekst og sosiale forhold, samt av individets valg og mål. Hovedideen er at livsløpet består av både planlagte og uforutsette hendelser – som skolegang, utdanning, arbeid, parforhold, foreldreskap og pensjon – og av hvordan disse hendelsene henger sammen i et mønster over tid.

Historisk sett har livsløp-teorien utviklet seg innen sosiologi og demografi, særlig gjennom arbeidet til Glen H. Elder Jr. Teorien vektlegger at livsløp formes av historiske omstendigheter, sosiale strukturer og relasjonene mellom mennesker, og den introduserer konsepter som linked lives og timing of life events. Nøkkelbegreper inkluderer timing (når hendelser skjer), utviklingsbaner over tid, overganger mellom roller og hvordan familiære nettverk påvirker individuelle forløp. Teorien viser hvordan familien, utdanning, arbeidsmarked og velferdssystemer former livsløpene, samtidig som individer har handlingsrom og foretar valg. Ulikheter i helse, utdanning og inntekt kan forklares ved akkumulativ fordel eller ulempe over livsløpet.

Metoder og anvendelser: Livsløp-studier benytter longitudinelle data og sekvensanalyse for å kartlegge individuelle forløp og hvordan hendelser henger sammen. Innen politikk og praksis brukes innsikter fra livsløp til å utforme helsetjenester, sosialpolitikk, utdanning og aldersrelaterte tilbud. I norsk forskning brukes livsløp også som begrep for å beskrive hvordan mennesker navigerer gjennom livets faser i møte med samfunnsstrukturer og historiske forhold.