Lisensieringsmodeller

Lisensieringsmodeller beskriver hvordan rettigheter til å bruke en vare eller tjeneste tildeles, og hvordan betaling og vilkår skal struktureres. I praksis bestemmer modellen omfanget av bruk, varighet, pris og hvilke begrensninger som gjelder for lisenshaver og lisensgiver. Modellene varierer mye mellom programvare, innhold og teknologiske produkter, og kan kombineres i hybride løsninger.

De vanligste lisensmodellene inkluderer: en-perpetual lisens, som gir rett til fortsatt bruk etter en engangsbetaling og ofte ledsages av vedlikeholdsavtale; abonnementslisens, der tilgangen opprettholdes så lenge betalingen fortsetter og oppdateringer ofte inngår; bruksbasert eller metered lisens, hvor kostnaden avhenger av faktisk forbruk som antall transaksjoner, API-kall eller brukte enheter; tiered- eller funksjonsbasert lisens, der tilgang og pris avhenger av hvilket nivå eller hvilke funksjoner som er tilgjengelige; samtidighets- eller navnte lisens, der pris avhenger av antall brukere eller aktive forbindelser; steds- eller bedriftslisens, som gir bred bruk innen en bestemt organisasjon eller geografisk område; OEM- og innebygget lisens, for pakking eller integrasjon med maskinvare eller andre produkter; åpen kildekode-lisens, som regulerer fri bruk, modifikasjon og redistribuering under spesifikke vilkår; freemium-modell, der grunnleggende funksjoner er gratis og avanserte funksjoner må kjøpes; API-/plattformlisensiering med metering og kvoter, samt royalties basert på omsetning eller enheter ved visse avtaler.

Vurderingsfaktorer inkluderer total kostnadseffekthet, samsvar med reguleringer, lisensstyring og behov for skalerbarhet. Valg av modell påvirker både inntektsmodell, kundeopplevelse og risiko for lisensavvik.