Likviditetsspring

Likviditetsspring er et finansielt fenomen som betegner en plutselig og ofte midlertidig bedring i likviditetsforholdene i finansielle markeder eller i en institusjons balanse. Det innebærer at tilgangen på kontanter og likvide eiendeler øker raskt, noe som ofte fører til lavere finansieringskostnader, smalere spreads og større markedsdypde. Slike sprang kan oppstå i pengemarkedet, i obligasjonsmarkedet eller i bankenes finansieringsmarked, og de beskriver en midlertidig tilstand snarere enn en varig struktur.

Årsaker til likviditetsspring inkluderer ofte sentralbankenes likviditetsinnsprøytninger og andre pengepolitiske tiltak som øker banksystemets reserver, endringer i regnskaps- eller kapitalkrav som letter finansiering, samt forbedret markedsstemning og redusert risikosyn. Markedsstrukturen kan også bidra, for eksempel når det er stor tilgjengelighet av kontanter og garantiordninger eller når repo- og likviditetstilbud styrkes. Spranget kan også være et svar på kortsiktige skift i tilbud og etterspørsel etter likvide midler.

Effekter av et likviditetsspring inkluderer fall i korte og lange finansieringsrenter, bredere markedsdybde og midlertidig stabilisering av prisforventninger. Uansett kan en rask reversering av likviditetstilbudet føre til økt volatilitet og krav om raskjustering av balanse og risikoledelse.

Måling av likviditetsspring skjer vanligvis gjennom indikatorer som interbankrenter, omsetning i pengemarkedet, bid-ask-spreader og sentralbankenes balanse. For evaluering av effektene er det også viktig å følge utviklingen i markedsvolatilitet og likviditetsrisiko.