likviditetsforholdene

Likviditetsforholdene beskriver nivået av likviditet i en økonomi, et marked eller en virksomhet, samt evnen til å møte kortsiktige forpliktelser uten vesentlige kostnader eller tap. Begrepet omfatter både hvordan enkeltaktører har tilgang til kontanter og kontantekvivalenter og hvor raskt eiendeler kan omsettes til kontanter uten betydelig prisnedgang. I en bredere forstand brukes termen også om forhold som påvirker hvor lett det er å hente inn ny finansiering i perioder med pressede markeder.

På virksomhetsnivå dreier likviditetsforholdene seg om driftskapital, likviditet i kassen og evnen til å betale kortsiktige gjeldsforpliktelser som leverandørgjeld og kortfristede lån. På markedsnivå beskriver de likviditet i finansmarkeder, slik som hvor raskt instrumenter omsettes, prisstabilitet og markedsdybde, samt hvor stor kjøps- og salgseier det er i ulike instrumenter. For husholdninger innebærer likviditetsforholdene tilgang til kontanter eller forutsigbare inntekter samt muligheten til å få kreditt ved behov.

Vanlige målemetoder inkluderer for virksomheter likviditetsratioer som current ratio (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld), hurtig ratio (omløpsmidler minus varelager delt på kortsiktig gjeld) og kontant ratio (kontanter og kontantekvivalenter i forhold til kortsiktig gjeld). For markeder og institusjoner vurderes likviditet ofte gjennom omsetning, handelstittel, innsideordrer og spread mellom kjøp og salg, samt markedsdybde.

Faktorer som påvirker likviditetsforholdene inkluderer renter, finansieringsvilkår, kreditttilgjengelighet, likviditetsrisiko og markedsstress. I perioder med lav likviditet kan finansieringskostnader øke og betalingsstrømmer bli mer uforutsigbare, noe som kan påvirke både kortsiktige betalingsevner og langsiktig solvency. Sentralbanker og myndigheter kan iverksette tiltak for å støtte likviditet gjennom pengepolitikk og likviditetsprogrammer.