Leverandørinnlåsing

Leverandørinnlåsing (ofte kalt vendor lock-in) beskriver en situasjon der en kunde blir avhengig av én leverandør for produkter, tjenester eller komponenter, slik at kostnadene eller vanskelighetene ved å bytte til en annen leverandør blir urimelig høye. Begrepet brukes særlig innen informasjonsteknologi, industriell produksjon og offentlig anskaffelse.

Årsaker til leverandørinnlåsing inkluderer proprietære standarder og formater, lukkede API-er, lange eksklusive kontrakter, spesialtilpasset integrasjon og investeringer i leverandørspesifikk opplæring eller maskinvare. Denne avhengigheten kan begrense konkurranse, øke kostnader over tid, hemme innovasjon og gjøre organisasjoner sårbare ved leverandørsvikt eller prisøkninger.

Eksempler finnes i skytjenester med vanskelige dataoverføringsprosesser, bedriftsprogramvare med proprietære databaser, industrielle kontrollsystemer, og økosystemer for forbrukerelektronikk. Offentlige virksomheter kan spesielt bli utsatt ved dårlige anskaffelsesprosesser.

Tiltak for å redusere risiko omfatter bruk av åpne standarder, interoperabilitet, dataportabilitet, modulær arkitektur, flerleverandørstrategier, klare utgangsklausuler i kontrakter og planlegging av livssyklus og migrering. Regulering og rettigheter som dataoverføringsrettigheter og konkurransereglverk kan også begrense innlåsingsmekanismer. Risikovurdering og styringspraksis i anskaffelser bidrar til å balansere fordelene ved leverandørsamarbeid mot farene ved innlåsing.