Lesekompetansen

Lesekompetansen refererer til evnen til å lese, forstå, tolke og anvende skriftlige tekster i ulike kontekster. Den omfatter grunnleggende ferdigheter som avkoding og ordforråd, leseforståelse og metakognisjon, samt evne til å vurdere kilde, trekke konsekvenser og formidle forståelsen. Lesekompetanse utvikles over tid gjennom undervisning, praksis og erfaringer med varierte tekstmaterialer.

Den består av flere dimensjoner, inkludert kognitive prosesser som bottom-up avkoding og top-down inferanse, og bruk av lese strategier som forforståelse, oppsummering og tekstbinding. Språklig rikdom og kulturell bakgrunn påvirker også hvordan lesing foregår, og affektive faktorer som motivasjon og selvtillit spiller en betydelig rolle for leseinnsatsen.

Måling og betydning: Lesekompetanse vurderes i nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA og PIRLS. Den brukes som indikator på elevers faglige progresjon og livslang læring. Høy leseferdighet er ofte knyttet til bedre skoleprestasjoner, høyere utdanningsdeltakelse og mer aktiv samfunnsdeltakelse.

Faktorer som påvirker utviklingen inkluderer språklige forutsetninger, hjemmeforhold, tilgang til variert lesestoff, skolemiljø og læreres kompetanse i leseopplæring. Flerspråklighet, lesevansker og sosioøkonomiske forhold kan skape utfordringer for leseutviklingen.

Tiltak for å styrke lese kompetansen omfatter tidlig innsats og systematisk leseopplæring, differensierte undervisningsformer, tilgang til variert og relevant litteratur, og bruk av digitale leseverktøy. Samarbeid mellom skole og hjem og tiltak som fremmer lesegled og konsistente lesevaner har vist positive effekter.

Lesekompetansen er en grunnleggende ferdighet som påvirker utdanning og deltakelse i samfunnet, og fortsatt fokus på utvikling er viktig for å sikre like muligheter for alle elever.