Lavtrykkssystemer

Lavtrykkssystemer er atmosfæriske systemer der sentrum har lavere trykk enn omgivelsene. De representerer viktige drivkrefter i værmønstre og kan gi nedbør, vind og snø. I den nordlige halvkule roter lavtrykk vanligvis mot klokken på grunn av Corioliseffekten; i den sørlige halvkule følger bevegelsen med uret. Hovedtrekket er et lavtrykkssentrum omkring hvilket luft strømmer inn og stiger.

De dannes når varm, fuktig luft stiger i området, noe som fører til avtagende trykk i sentrum. Luft på overflaten strømmer inn mot sentrum og blir tvunget opp av stigende luft, noe som skaper skyer og nedbør. Lavtrykk kan være tropiske, med varm kjerne og mye fuktighet, eller ekstratropiske, som ofte utvikler seg langs fronter. Frontsystemer (varmfront, kaldfront og okklusjon) er vanlige trekk ved mange lavtrykk og organiserer nedbørfelter rundt systemet.

Trykket måles i hectopascal (hPa), tidligere millibar. Standard havnivåtrykk er omtrent 1013 hPa; lavtrykk defineres som områder med betydelig lavere trykk enn omgivelsene. Dype lavtrykk kan ha sentrale trykk under 970 hPa. Observasjoner kommer fra barometre, værstasjoner, radiosonder, satellitter og radarsystemer, og brukes i værvarsling og klimaanalyse.

Betydning: lavtrykk påvirker været i store regioner og kan forårsake kraftig nedbør, sterk vind og snøfall. For prognoser følger meteorologer bevegelsen til lavtrykkene ved hjelp av jetstrømmer og fartsfelt. Typer: tropiske lavtrykk (tropiske sykloner) og ekstratropiske lavtrykk. Systemenes bane og intensitet er viktig for planlegging i land- og kystområder.