Lavtrykk

Lavtrykk er en betegnelse for områder i atmosfæren hvor lufttrykket ved jordoverflaten er lavere enn i omgivelsene. Trykket måles i hektopascal (hPa); en typisk middelverdi ved havnivå er 1013 hPa. Lavtrykk tilhører en syklonisk sirkulasjon og kjennetegnes ofte ved lukkede isobarer rundt lavtrykksentret, som man finner på værkart.

Lavtrykk oppstår vanligvis når luft stiger i atmosfæren, ofte drevet av konveksjon, frontforløp eller ustabilitet i jordens atmosfære. Når luften stiger, avkjøles den, kondenserer og danner skyer og nedbør. Corioliseffekten får luften til å rotere: i den nordlige halvkule går sirkulasjonen mot venstre og rundt lavtrykksentret i en syklonisk retning (mot klokken); i den sørlige halvkule er det motsatt.

Det finnes ulike typer lavtrykk. Ekstratropiske lavtrykk (depresjoner) oppstår i midlere breddegrader og er ofte forbundet med frontsystemer og nedbør. Tropiske lavtrykk (tropiske stormer, orkaner) dannes i varme havområder og kan utvikle seg til svært kraftige sykloner med intens vind og kraftig nedbør. Ulike lavtrykk kan omfatte ulike størrelser og levetider.

Effekter av lavtrykk varierer fra mildt regnvær til kraftige stormer og flom. Vind og fuktig luft langs frontsituasjoner kan gi nedbør og snø i kaldere strøk. Lavtrykk flytter seg vanligvis vestover eller østover avhengig av jetstrømmen og regionale værmønstre.

Observasjon og prognose baserer seg på målinger av trykk, vind, temperatur og fuktighet, i tillegg til satellittbilder og meteorologiske modeller. Lavtrykkene er sentrale i værvarsling og gir hovedanledningen til nedbør og vind i mange regioner.