Landskapsinngrep

Landskapsinngrep er bevisste endringer i et landskap som gjennomføres av mennesker og påvirker landskapets natur-, kultur- og estetiske kjennetegn. Begrepet omfatter infrastruktur som veier, kraftledninger og jernbane, utbygging av boliger og tettsteder, samt arealendringer for jord-, skog- og energiformål. Det kan være planlagt som del av regional eller kommunal planlegging, eller et resultat av næringsaktiviteter og reguleringsprosesser.

Formene for landskapsinngrep varierer fra små, lokale tiltak til omfattende regionale prosjekter som strekker seg over store landskap. De skjer ofte i skjæringspunktet mellom økonomi, økologi og kulturminner, og vurderes i forhold til bosetting, friluftsliv og landskapets opplevelsesverdi.

Virkningene kan være både positive og negative. Positive bidrag inkluderer bedre infrastruktur og energi, mens negative virkninger kan være habitatfragmentering, erosjon og redusert visuell og rekreasjonell kvalitet. Miljø- og landskapsvurderinger, konsekvensutredninger og brukermedvirkning brukes for å identifisere konsekvenser og foreslå avbøtende tiltak og restaurering.

Planlegging og styring skjer gjerne gjennom kommunal og regional planlegging. I Norge er prinsippene ofte knyttet til plan- og bygningsloven og naturforvaltning. Tilnærmingen innebærer landskapsanalyse, vurdering av økologi og kulturarv, og involvering av lokalsamfunn, grunneiere og andre interesserte. Målet er å balansere natur, kultur, fritid og økonomisk utvikling, og å øke landskapets bærekraft og motstandsdyktighet.