Kvartsikristaller

Kvartsikristaller er krystaller av mineralet kvarts, som består av silisiumdioksid (SiO2). Kvarts er et av de mest vanlige mineralene i jordskorpen og forekommer i mange geologiske miljøer, ofte som klare, sekskantede krystaller eller som masser i geoder, vene og pegmatitter.

Kvarts tilhører oksidmineraler og har trigonal/hexagonal krystallsystem. Krystallen består av et ramverk av oksygen som binder silisium i fireveret tetraeder (SiO4). Dette gir kvarts en karakteristisk prismatisk form og ofte tydelig spissende ender. Mohs-hardhet er 7, tettheten cirka 2,65, og kvarts har en refraktiv indeks rundt n_o = 1,544–1,553 og n_e = 1,553–1,560, med en birefringens på cirka 0,009.

Kvarts finnes i mange farger og varianter, avhengig av urenheter. Fargeløs kvarts er gjennomsiktig, mens ametist er fiolett, sitrin er gulbrun til oransje, rosenkvarts er rosa, og røkkvarts er brunsvart eller rødaktig. kvarts forekommer ofte som krystaller i geoder og i hydrotermiske veneområder.

Forekomst og dannelse: kvarts dannes i hydrotermiske miljøer, i pegmatitter og i geoder, og er utbredt over hele verden. Store forekomster finnes blant annet i Brasil, Madagaskar, Russland og USA.

Bruksområder: kvarts brukes i smykker og som samlerobjekt når krystallene er egnet for cutting og polering. Industrielt har kvarts stor betydning i glassproduksjon og som piezoelektriske resonatorer i elektronikk, ikke minst i klokker og andre presisjonsinstrumenter.