Kvantitetsstandarder

Kvantitetsstandarder refererer til referansematerialer eller løsninger med kjente konsentrasjoner som brukes til å kalibrere analytiske instrumenter og kvantifisere analyter i prøver. De gir grunnlag for målinger som er sporbare til definerte verdier, vanligvis gjennom en kalibreringskurve. Innen analytisk kjemi og metrologi kan kvantitetsstandarder være primærstandarder med SI-sporbarhet eller sekundære/arbeidstandarder som er framstilt fra primærmaterialer. Innenfor praksis brukes ofte interne standarder som korrigerer for varierende analyseforhold og matriks-effekter, særlig i kobling til masse-spektrometri og andre sensitive metoder.

Kvantitetsstandarder brukes i mange felt, blant annet farmasøytisk analyse, klinisk kjemi, miljøovervåkning og mat- og drikkeanalyse. De omfatter standardløsninger med kjente konsentrasjoner, sertifiserte referansematerialer (CRM) og interne standarder som isotop-merket forbindelser. Formålet er å etablere pålitelig kalibrering og nøyaktig kvantifisering av målstoffer i prøver, ved hjelp av kalibreringskurver og korrigering for analyseforhold.

Kvalitetskontroll og regulering er sentrale aspekter ved bruk av kvantitetsstandarder. Ansvarlig bruk krever sporbarhet til SI-enheter og estimering av måleusikkerhet, samt dokumentasjon av stabilitet og lagringsforhold. Metodevalidering og interlaboratorie-sammenligninger benytter kvantitetsstandarder for å vurdere nøyaktighet, presisjon og grense for deteksjon. Kravene varierer mellom bransjer, men ISO/IEC 17025 og andre nasjonale standarder er ofte relevante referanser.

Se også: referansemateriale, sertifisert referansemateriale, kalibreringskurve, intern standard, primærstandard, matriks.