Kryssblanding

Kryssblanding er en avlsmetode der to genetisk forskjellige individer pares for å få avkom som kombinerer ønskede egenskaper. Begrepet brukes bredt innen jordbruk, hagebruk, husdyravl og skogbruk. Kryssing kan skje mellom ulike sorter av samme art (intraspesifisk kryssing) eller mellom arter (interspesifik kryssing).

I plante- og husdyravl blir kryssing ofte fulgt av seleksjon blant avkom for å fastslå hvilke kombinasjoner som gir best egenskaper, for eksempel høyere avkastning, sykdoms- eller stressmotstand, bedre smak eller tilpasning til lokale forhold. Metodene inkluderer kontrollert pollinering, isolasjon av sorter for å styre foreldrenes bidrag, og bruk av tilbakekryssing for å innføre bestemte gener i en foreldrelinje. F1-hybrider (første generasjon) kan ofte vise hybridhøyde eller heterose, som gir sterkere vekst eller bedre prestasjon enn foreldrenes.

Fordeler inkluderer rask oppnåelse av forbedringer og utnyttelse av komplementære egenskaper. Ulemper og utfordringer inkluderer at egenskapene ofte er polygeniske og kan være uforutsigbare i senere generasjoner, samt risiko for uønskede trekk og for spredning av gener til viltpopulasjoner dersom avl skjer i eller nær naturmiljøer. Etiske og miljømessige hensyn fører til streng regulering og overvåking.

Historisk sett har kryssblanding vært grunnleggende i jord- og skogbruk, og fortsetter i modernisert form i kombinasjon med molekylærbiologi og genomikk.