Krypteringsteknikker

Krypteringsteknikker omfatter metoder og algoritmer som brukes til å gjøre data uleselige for uautoriserte personer. Målet med kryptering er å sikre konfidensialitet, integritet og autentisitet av informasjon. Det finnes to hovedtyper av krypteringsmetoder: symmetrisk kryptering og asymmetrisk kryptering.

Symmetrisk kryptering bruker den samme hemmelige nøkkelen for både kryptering og dekryptering av data. Dette betyr at både sender og mottaker må ha tilgang til den samme nøkkelen. Denne metoden er generelt raskere enn asymmetrisk kryptering og brukes ofte for store mengder data. Eksempler på symmetriske algoritmer inkluderer AES (Advanced Encryption Standard) og DES (Data Encryption Standard).

Asymmetrisk kryptering, også kjent som offentlig nøkkel-kryptering, bruker et par nøkler: en offentlig nøkkel og en privat nøkkel. Den offentlige nøkkelen kan deles fritt og brukes til å kryptere data, mens den private nøkkelen holdes hemmelig av eieren og brukes til å dekryptere dataene. Dette eliminerer behovet for sikker utveksling av en felles hemmelig nøkkel. Asymmetrisk kryptering brukes ofte i digitale signaturer og for sikker utveksling av symmetriske nøkler. RSA er et kjent eksempel på en asymmetrisk krypteringsalgoritme.

Kryptografiske hash-funksjoner er også en viktig del av krypteringsteknikker. Disse funksjonene tar en inndata av vilkårlig størrelse og produserer en fast-størrelse utdata, en såkalt hash-verdi eller melding-digest. Hash-funksjoner er énveisfunksjoner, noe som betyr at det er vanskelig å reversere prosessen for å finne inndataen fra hash-verdien. De brukes til å verifisere integriteten til data, slik at man kan oppdage om data har blitt endret. SHA-256 er et eksempel på en kryptografisk hash-funksjon.