hashverdien

En hashverdi er verdien som genereres av en hashfunksjon når den behandler et datasett eller en melding. Verdien har vanligvis en fast lengde og avhenger av hvilken hashfunksjon som brukes. For samme inngang gir en kryptografisk hashfunksjon alltid den samme hashverdien; en endring i inngangen gir ofte en betydelig endring i utdataet.

Det finnes to hovedtyper hashfunksjoner: kryptografiske og ikke-kryptografiske. Kryptografiske hashfunksjoner, som SHA-256 og SHA-3, er designet slik at det er vanskelig å rekonstruere inngangen fra hashverdien og vanskelig å finne to ulike innganger som gir samme hashverdi. Ikke-kryptografiske hashfunksjoner brukes primært til raske oppslag og datadeling, som i hash-tabeller og feilkoding, og de trenger ikke samme nivå av motstand mot kollisjoner eller angrep.

Egenskaper inkluderer determinisme, fast utdata-lengde og avalanche-effekt: små endringer i inngangen gir store endringer i hashverdien. For kryptografiske funksjoner også preimage-resistens, second-preimage-resistens og kollisjonsmotstand. Det er viktig å merke seg at hashverdier ikke er kryptering eller reversibel; data kan ikke trygt avkodes ut fra hashverdien alene. Ved lagring av passord brukes ofte salting og hashing med sterke funksjoner, ikke bare MD5 eller SHA-1.

Anvendelser inkluderer integritetskontroller, autentisering, digitale signaturer og blokkjedeteknologi. Lengden på hashverdien avhenger av algoritmen, for eksempel 256 bits for SHA-256.