Hashfunksjoner

Hashfunksjoner er matematiske funksjoner som tar inn data av vilkårlig lengde og returnerer en fast lengde, en hashverdi eller digest. Målet er at like innganger gir like utganger, mens ulike innganger vanligvis gir ulike utganger. De brukes til dataintegritet, identifikasjon og indeksering.

Det finnes hovedtyper: kryptografiske hashfunksjoner og ikke-kryptografiske. Kryptografiske hashfunksjoner bør være deterministiske og raske å beregne, med fast utgangslengde og sikkerhetskrav som preimage-resistens, second-preimage-resistens og kollisjonsresistens. Endringer i inndata skal gi en ny hashverdi (avalanse).

Ikke-kryptografiske hashfunksjoner brukes ofte for rask datainndekning, feilregistrering eller som indeksnøkler i datastrukturer; de er ikke designet for sikkerhet mot bevisste angrep.

Vanlige kryptografiske hashfunksjoner inkluderer SHA-256 og SHA-3, som gir vanligvis 256 eller 512 bits utgang. Eldre funksjoner som MD5 og SHA-1 har kjente sårbarheter og bør ikke brukes i sikkerhetssensitive sammenhenger.

Bruksområder inkluderer integritetssjekk av filer og meldinger, digitale signaturer og meldingsautentisering når riktig nøkkel brukes. For passordlagring anbefales spesialiserte metoder som bcrypt, scrypt eller Argon2, alltid med salt.

Sikkerhetsaspekter omfatter angrep mot kollisjoner og forutgående angrep. Moderne hashfunksjoner motstår slike angrep bedre enn eldre varianter. HMAC bruker en hashfunksjon sammen med en hemmelig nøkkel for autentisering.