integritetssjekk

Integritetssjekk er en prosess for å verifisere at data ikke har blitt endret eller skadet siden det ble opprettet eller sist bekreftet. En integritetssjekk innebærer vanligvis å beregne en referanseverdi, for eksempel en checksum, en kryptografisk hash eller en digital signatur, og senere sammenligne den beregnede verdien med referansen.

Vanlige metoder inkluderer checksums og hashfunksjoner, samt digitale signaturer og nøkkelbaserte mekanismer som HMAC. Checksums og enkle hashfunksjoner som CRC brukes for å oppdage utilsiktede feil i overføringer og lagring, men er mindre sikre mot målrettet endring. Kryptografiske hashfunksjoner som SHA-256 eller SHA-3 gir sterkere motstandsdyktighet mot kollisjoner enn eldre funksjoner som MD5 eller SHA-1.

Bruksområder for integritetssjekker spenner fra programvaredistribusjon og filoverføring til sikkerhetskopiering, databaser og lagringssystemer. I utviklings- og produksjonsmiljøer brukes ofte filintegritetsmonitorering (FIM) til å oppdage uventede endringer i systemfiler og konfigurasjoner. Digitale signaturer brukes også i programvaredistribusjon for å bekrefte opprinnelse og integritet av pakker og bilder.

Nøkkel- og signaturhåndtering er viktig for tillit til integritetssjekker. Referanseverdier må lagres sikkert og beskyttes mot endring; algoritmer bør være aktuelle og beviselig sikre. Regulær oppdatering av referanseverdier etter programvareoppdateringer og tiltak ved kompromitterte nøkler er sentralt. Selv med integritetssjekker er det viktig å være oppmerksom på at metoder kan beskytte mot uønskede endringer, ikke nødvendigvis mot alle former for datatap eller feil.

Integritetssjekk er et grunnleggende konsept i IT-sikkerhet og datahåndtering, og brukes ofte som del av en større strategi for å sikre pålitelighet og tillit i digitale systemer.