Kroppslastning

Kroppslastning er begrepet som beskriver den fysiske belastningen som legges på kroppen under arbeid eller annen aktivitet. Belastningen omfatter ytre laster som løft, trekk og skyv, og den biomekaniske og fysiologiske belastningen som oppstår i forbindelse med kroppens posisjon og bevegelse over tid. Målet med å analysere kroppslastning er å redusere risiko for helseproblemer og fravær, samt å forbedre arbeidsmiljø og ytelse.

Viktige komponenter av kroppslastning inkluderer størrelse og retning på ytre krefter, kroppens posisjon og stillingsvarighet, repetisjon og varighet av bevegelser, samt hastighet og akselerasjon i bevegelsene. Faktorer som miljøforhold (temperatur, støy, vibrasjon) og individuelle forhold som alder, kondisjon og eksisterende helse spiller også inn. Bruk av hjelpemidler og arbeidsorganisering påvirker i stor grad den samlede belastningen.

Helsekonsekvenser av høy eller langvarig kroppslastning kan være muskel- og skjelettplager som ryggsmerter, tendinopatier og karpaltunnelsyndrom, samt tretthet og nedsatt arbeidsevne. Risikomønstrene inkluderer tunge løft, arbeid i uheldige kroppsstillinger, repeterte bevegelser og langvarig statisk belastning.

Vurdering og måling av kroppslastning gjøres ofte gjennom ergonomske verktøy som RULA, REBA og OWAS, i tillegg til beregninger av løftegrad og tidsbruk. Data kan samles via observasjon, videoanalyse, personlige sensorer og energiforbruksmål.

Forebygging og tiltak fokuserer på å redusere ytre last gjennom mekaniske hjelpemidler, endringer i arbeidsdesign, riktig opplæring i løfteteknikker, arbeidssikkerhet, pauser og rotasjon av oppgaver for å spre belastningen.