Kostholdsvaner

Kostholdsvaner er mønstre i hva, når og hvordan mennesker spiser. De inkluderer preferanser og hyppighet av måltider, valg av matvaregrupper, portionsstørrelser, snacking og i hvilken grad mat inntas sammen med andre eller alene. Kostholdsvaner påvirkes av kultur, familie, sosiale normer, tilgjengelighet, økonomi, utdanning og helse.

Vanene utvikles tidlig i livet og endrer seg gjennom livsfaser og livshendelser. De varierer mellom kjønn, aldre og geografiske områder, og kan påvirkes av offentlig politikk og markedsføring. Forskning bruker kostregistreringer, kostholds-undersøkelser og kostkvalitetsindekser for å måle kostholdsvaner og deres helseaspekter.

Generelt er et kosthold som legger vekt på frukt og grønnsaker, fullkorn, magre proteinkilder, og begrenser tilsatt sukker, salt og mettet fett, forbundet med lavere risiko for overvekt og ikke-smittsomme sykdommer. Ulike kostholdsvaner kan også føre til næringsmangler hvis balansen ikke er god.

For endring av kostholdsvaner er atferdsbasert tilnærming nyttig: informasjon, målsetting, selvovervåking, miljøjusteringer og sosial støtte. Offentlig helse har fokus på skoler, arbeidsplasser og tilgjengelighet, pris og merking for å fremme sunnere vaner.

Det finnes store kulturelle forskjeller i kostholdsvaner. Nordiske vaner preges av fisk, meieriprodukter og fullkorn, mens andre kulturer vektlegger forskjellige kilder til protein og karbohydrater.

Å forstå kostholdsvaner er viktig for ernæringsplanlegging, helseovervåkning og forebygging av diettrelaterte sykdommer.