Kortbølger

Kortbølger refererer til radiobølger i frekvensområdet cirka 3–30 MHz (bølgelengder omtrent 10–100 meter). På grunn av evnen til å reflekteres av jordens ionosfære, kan disse bølgene nå mål langt utenfor direkte siktlinje. Dette har gjort kortbølger viktig for internasjonal kringkasting, viktige kommunikasjonssystemer og amatørradiostasjoner siden tidlig på 1900-tallet.

Den dominerende propagasjonsmåten er skip eller skyggevia refleksjon i ionosfærens lag, særlig F-laget. D-laget absorberer HF-signaler i dagslys og begrenser rekkevidden; om natten faller D-absorpsjonen, og rekkevidden blir ofte lengre. Kritisk frekvens, som varierer med solaktivitet og sesong, bestemmer hvilket høyere frekvenser som fortsatt kan reflekteres. Solasette og geomagnetiske forhold påvirker derfor hvilke frekvenser som gir best dekning til ulike tider på døgnet og året.

Historisk har kortbølger vært viktig for internasjonal kringkasting, militær og maritim kommunikasjon før satellitter ble dominerende. I tillegg har amatørradio og kortbølgeentusiaster benyttet denne delen av spekteret til langdistanse kontakt og DX-lykke, ofte med spesialiserte antenner og værforhold som avgjørende faktorer.

I dag brukes kortbølger fortsatt av enkelte internasjonale kringkastere, nødsituasjonskommunikasjon og amatørradio. Utstyr inkluderer HF-transceivere, lange eller spesialiserte antenner og passende jordingssystemer. For operatørene er forståelse av dagslys, solaktivitet og ionosfærens forhold sentralt for å velge riktig frekvens og varighet.