Korrosjoner

Korrosjoner er prosessen der materialer, spesielt metaller, forringes som følge av kjemiske eller elektrokjemiske reaksjoner med omgivelsene. Den vanligste mekanismen er oksidasjon i reaksjon med oksygen og vann, noe som ofte gir rust eller andre korrosjonsprodukter som svekker materialenes egenskaper. Korrosjon kan få betydelige økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser i infrastruktur og industri.

I hovedsak skjer korrosjon som en elektrokjemisk reaksjon i en elektrolytt, der metallet opptrer som anode eller katode. Anoden avgir elektroner og brytes ned, mens katoden reduseres. Ulike former finnes: jevn korrosjon, pitskorrosjon, crevice-korrosjon, galvanisk korrosjon mellom forskjellige metaller, og intergranulær korrosjon. Spenningskorrosjon og hydrogeninnleiring som fører til sprøhet er også viktige mekanismer i visse miljøer.

Materialer og miljø: Metaller og legeringer oppfører seg forskjellig avhengig av miljøet. Jern og stål korroderer raskt i fuktig luft eller sjømiljøer, mens aluminium danner et beskyttende oksidlag under mange forhold. Kobber utvikler en grønn patina. Høy temperatur, kloridrike løsninger og saltvann akselererer ofte korrosjon.

Faktorer og forebygging: Korrosjonsraten avhenger av fuktighet, temperatur, elektrolyttens ledningsevne, oksygennivå, pH og tilstedeværelse av klorider samt mekanisk belastning. Tiltak inkluderer beskyttelsesbelegg (maling, plating), bruk av korrosjonsinhibitorer, katodisk beskyttelse, og valg av mer korrosjonsbestandige materialer. God design som hindrer vannansamling og sikre drenering, sammen med regelmessig vedlikehold og overvåking, er sentralt.

Betydning og overvåking: Korrosjon medfører kostnader knyttet til vedlikehold, utskiftning og risiko for svikt i kritiske systemer. For å vurdere og redusere risiko brukes tester som salt-spraytester og ulike elektrokjemiske metoder, og standarder fra innustrier og organisasjoner gir retningslinjer for materialvalg, beskyttelse og inspeksjon.