Koronarkredsløpene

Koronarkredsløpene er den delen av sirkulasjonssystemet som forsyner hjertemuskelen med oksygen og næringsstoffer og samtidig fjerner avfallsstoffer. Blodtilførselen skjer gjennom to hovedarterier som stammer fra aorta: venstre koronararterie (LCA) og høyre koronararterie (RCA). Venstre koronararterie deler seg ofte i arteria interventricularis anterior (LAD) og arteria circumflexa, mens høyre koronararterie gir marginale grener og ofte arteria interventricularis posterior. Kapillærnettverket i myocardiet er tett og forsyner hele hjertemuskelen, og venøst blod samles i vener som danner koronarsinus og tømmes i høyre atrium.

Blodstrømmen i koronarkredsløpet er primært diastolisk, fordi koronararterierne blir komprimert under hjertets systole. Det totale koronære perfusjonstrykket bestemmes av differansen mellom diastolisk trykk i arteriene og trykket i høyre atrium. Blodstrømmen tilpasser seg hjertets behov gjennom lokal autoregulering og metabolske signaler: lav O2, høy CO2 og økt H+-konsentrasjon fremkaller vasodilatasjon, blant annet via adenosin og endoteliale mediatorer; det autonome nervesystemet kan modifisere tonen, særlig ved større belastning.

Forstyrrelser i koronarkredsløpet, som aterosklerose, kan redusere blodtilførselen og føre iskemi eller hjerteinfarkt. Kroppens evne til å utvikle kollateral sirkulasjon og tiltak som medikamentell behandling, livsstilsendringer, koronarangiografi med perkutant inngrep eller bypass-operasjon er sentrale deler av klinisk praksis.